Jeg har laget dette motivet denne første uka i det nye året, og kanskje er det derfor helt naturlig at nattehimmelen lyser litt ekstra opp og gjør endel vesen ut av seg. Det er altså ikke et dommedagsmotiv. Scenen kom til mest ut fra intuisjonen, men jeg fant underveis ut at jeg prøver å si noe om dette: En venn du en gang har hatt, kan hentes fram for å hjelpe og støtte deg i mørke tider, selv om denne vennen ikke fysisk er der lenger. «Vennen» kan være et menneske, et dyr, en fantasiskikkelse, noe vakkert i deg selv som du har det med å glemme, eller det kan være å tenke på – mane fram – din mest fantastiske drøm. Så lenge det er noe fint som du kan hente styrke fra.

Samtidig passer trompetsoppene på å suge til seg magien de er vitne til.